

Side om side i havgapet – venninnene som bygger nytt for framtida
Det var egentlig Aina sin idé.
– Hun dro meg med på boligkveld med Nordbohus Bernhard Olsen, forteller Eva Merete med et smil.
– Når Bjarne presenterte planene for nye boliger på Træna, begynte vi å se mulighetene. Og så ballet det litt på seg.
Aina nikker. – Jeg satt alene i et gammelt hus med mange trapper, en kropp som ikke spiller helt på lag og stadig mer vedlikehold. Det tærer på. I tillegg er mannen min på sykehjemmet, så jeg skjønte at noe måtte gjøres.
Begge hadde kjent på det samme. Husene krevde for mye. Nå ville de bo enklere, tryggere – men fremdeles bo på Træna.
– Når jeg gjorde opp status, ble det tydelig hva som faktisk betyr noe, sier Eva. – Barnebarna mine bor her. Familien min er her. Jeg trenger ikke så mye mer.

Blanke ark
Nå bygger de hver sin moderne bolig – i én og samme tomannsbolig, side om side.
– Vi får hver vår inngang, hver vår terrasse og hvert vårt hjem. Men vi vet at den andre er rett ved siden av, enten vi vil ta et glass vin eller trenger hjelp med noe, sier Aina.
Boligene er tegnet med tanke på fremtiden. Alt er på ett plan, med smarte løsninger som gjør det enkelt å bo godt i mange år fremover – også om helsa ikke alltid spiller på lag.
– Jeg gleder meg til å sette meg i godstolen, trykke på robotstøvsugeren og bare… nyte, ler Eva.
– Og jeg gleder meg til japansk dusjtoalett og walk-in closet! skyter Aina inn. – Og til å velge farger som gir ro. Å starte på nytt – med blanke ark.
Et ekte Træna-liv
Ingen av dem hadde egentlig tenkt å bli. Bodøværingen Eva kom fra studier i Oslo til jobb som økonomisjef i kommunen i 1989. Aina, som er fra Mosjøen, jobbet på Aker sykehus i Oslo. Men i 1985 fikk hun jobb som styrer på sykehjemmet på Træna. Begge skulle bare være her litt. Så kom kjærligheten – og ble værende.
– Træna er trygghet, sier Eva. – Her kjenner du naboen. Ungene vokser opp med frihet og natur rett utenfor døra.
– Og så blir du tålmodig av å bo her, ler Aina. – Ikke alt går etter plan A, men du lærer å puste. Å ta ting som de kommer.

I dag bor de fortsatt her. Og familien bor her. Og snart – i hver sin splitter nye bolig.
– Vi valgte Nordbohus Bernhard Olsen fordi det var så konkret. Planen var klar, og vi kunne få være med å påvirke boligene. Det ga oss trygghet til å hoppe ut i det, sier Eva.
– Og det føles godt å gjøre dette nå, sier Aina. – Vi tenker 10–15 år frem i tid. Vi begynner på nytt, og gjør noe med vår livssituasjon for å få det bedre – også i framtida. En dag blir vi kanskje avhengige av hverandre. Og da er det fint å vite at vi bor vegg i vegg.
– Jeg vet jo at Eva ikke bråker, sier hun og ler. – Og det blir koselig å kunne stikke innom uten å planlegge så mye. Kanskje vi må ha en åpningsfest!