Skrevet av: CATHRINE AASEN.
cathrine.aasen@eikerbladet mob: 94846097

Skole og jobb

Programmet i Nedre Eiker innebærer to år hvorav målet er arbeid eller utdanning som kan føre til selvhjulpenhet.

– Vi tilpasser løpet individuelt, men alle må lære norsk, samfunnsfag og om norsk arbeidsliv. I kombinasjon med skoletilbud, er de fleste ute i arbeidspraksis, forklarer virksomhetsleder Eva Baustad til Eikerbladet. Flyktningtjenesten har en «praksisplass-bank» med varierte arbeidsgivere.

– Det er en del arbeidsgivere som strekker ut en hånd, men vi trenger mange flere, sier  markedsveileder Genga Ramanathan.

Samfunnsansvar

Flyktningene som kommer til Nedre Eiker ønsker å integreres, og å komme seg ut i arbeid. – Det er et samfunnsansvar å ta de imot, og da må vi gi de muligheten til arbeid, mener Ramanathan. Hennes oppgave er å knytte kontakt med bedrifter som er villige til å bidra. Hussein Alawayed jobbet først noen måneder på Ødeverp Andels Gård i Skotselv, før han jobbet ni måneder på en bensinstasjon i Mjøndalen. Det var de gode referansene som gjorde at han i dag er i full jobb, og fast ansatt på link linje med sine kolleger, hos Nordbohus Modum.

– Arbeidsgiveren på Ødeverp la ut en melding på Facebook om at jeg leter etter jobb, og da ble jeg kontaktet av Jan Henning Kleiv, smiler Alawayed.

Gir dem muligheten

– Vi ønsker å gi flyktninger muligheten til å bli faglig dyktige, og ansvarlige arbeidstakere, sier daglig leder i Nordbohus Modum, Jan Henning Kleiv.

Alawayed har vært ansatt i bedriften i ett år, og er i gang med å lære nye arbeidsoppgaver, og får mer ansvar.

– Jeg har et motto vi lever etter, og som jeg er ganske så stolt av, forteller Kleiv. «Vi ansetter holdninger – vi trener ferdigheter». Det er i samme bedrift Mohammad Krouma har fått lærlingplass som tømrer. – Jeg er veldig takknemlig, og det føles som en familie, uttrykker Krouma.

Oppfordringen til Kleiv er helt klar. – Gi dem muligheten!

Kommunikasjon

En av forutsetningene for å kunne gjøre en god jobb, er kommunikasjon.

–  Jeg har ét krav, og det er at de ikke snakker noe annet enn norsk på jobb, og det er forbudt å si ja, hvis de ikke skjønner, forklarer Kleiv. 

– Jeg var litt skeptisk til om vi ville forstå hverandre, men det har gått overraskende bra. Hussein og Mohammad spør hvis det er noen ord de ikke skjønner, og tar det med et smil hvis vi retter på dem, smiler kollega Daniel Madsen.